Januar

Harald Sohlberg. Public domain

No vender året, rørslene er stive,

og stum står granskog bak den frosne sjøen.

Eit einsleg harespor, som skrift på snøen,

skal minne om at livet er i live.

Ja, låg er veiken, livet vil helst drive.

Eg godtek gjerne plass heilt sist i køen.

Mens andre reiser sør og stiller kløen,

der sola jamt har krefter til å klive.

Å, januar eg skulle gjerne skrive,

om kvite vidder og om fjell som glitrar,

men i ditt mørke må eg berre svive,

eg går til omnen, hiver inn ei skive,

og drøymer tappert om at fuglar kvitrar.

Mi livskraft ventar innerst i arkivet.